Blogging

Ja så er jeg en blogger jeg også da. Dette er innlegg nummer 4 og det blir nok ikke det siste. Om jeg har noe å skrive om ?? nei, men det gjør vel ikke noe.

 

Blogging,  det vil jeg skrive om. Som fenomen og uttrykk. Om "alle" bloggerne der ut. Om bloggeren i oss. Og selvfølgelig om zapperen, surferen, voyeuren, informasjonssøkeren,

 

Zapper rundt, drikker kaffe og hygger meg. Det er altså utrolig mange forskjellige blogger. Alt fra de meget seriøse og nyttige ( Lenz blog )  for dem som er interessert i det og til de mer underholdene. Belle de jour , en callgirl i London som skriver i sin dagbok.  Skjønt det er jo alvorlig det også. I allefall når det blir bok av det. Og der er vi ved et punkt som mange overser.

 

Og mens Lenz forteller hvem han er (professer) og skriver om noe som er en grunnpilar i vårt samfunn (lov), så vet vi ikke noe om Belle. Det er ikke sikkert hun er en callgirl, eller i London. Enkelte hevder at det er en velkjent mannlig forfatter som står bak. Vi, leserene ( voyeuren) blir gjennom dagboken trukket inn i et personlig liv, en skjebne vi ikke riktig vet om vi bør eller har lov å ta del i.


Free cell

fulgte med xp'n og har blitt lagt noen ganger. På statistikken står det at jeg har vunnet 43 %. Det vil si at det er en del ganger jeg har sittet og ergret meg grønn over at jeg har tapt. Tenkt på hvilket kort må jeg flytte for å få det til å løsne.

 

Hvor stor andel av de automatiske spredningene som legges opp er egentlig uløselige. Hvor mange burde jeg ha løst. Lyver ikke statistikken når den ikke tar høyde for dette. Etter å ha fått den ene umulige etter den andre, så føler jeg at det burde være en menneskerett å få en kabal til å gå opp.

 

Hun ordnet det selv bestemor. For å få litt fred i sjelen så ordnet hun det som hadde gått feil i stokkingen med et enkelt lite triks....og voops -der gikk den opp gitt-.

 

Kanskje jeg må ta fram den kortstokken jeg så i rotekassa....


1.770.000 + 1

bloggere... eller flere. Ja det er det tallet AltaVista viser som treff på søk etter "blogg". Ja også meg da for jeg stod ikke der. Men jeg har jo akkurat startet. Og det er det jo ikke lett for Alta Vista eller andre å finne ut av.

 

Eller er det. Statstikken viser 20 besøk allerede, og det er ikke meg alle sammen. Noen må ha gått seg bort og havnet et sted de ikke har planlagt. Eller har de. Ja - planlagt hva/ hvor de ville. Er ikke det å surfe på blogger omtrent like meningsfylt som å trekke et kort i kabal. Du vet ikke hva du får. Som livsfilosofen Gump sa det. - Life is like a box of chocolates.- ( eller var det hans mor).

 

Du vet ikke hva du finner på de bloggene som dukker opp. Etter å ha rotet rundt på diverse sider og grafset i "privatlivet" til utallige bloggere, har jeg blitt smittet av en svært ubehagelig trang til å skrive ned ting jeg ikke har tenkt på før. Ikke fordi det har noen hensikt, men det er like givende som å legge kabal. Dog ikke like avslappende.....


Bestemors kabal

Jeg husker en gammel dame som satt med en kortstokk. Hun gjorde stor kunster for en liten gutt som storøyd fulgte med. Hun spredde kortene utover i en nøye bestemt rekkefølge, flyttet og ordnet dem i rekker. Noen ganger lyste hun opp og sa - se det ja, no gikk den opp igjen. Men som regel ble det med ...jaja...og så sopet hun kortene sammen og stokket dem godt. Gikk det for lang tid før hun fikk kabalen til å gå opp, så trikset hun litt ekstra - for det var jo "lov".

 

 Det var mange kunster hun kunne. Og alle hadde et navn - og sine egne regler. Det var utrolig hvor mange forskjellig kabaler som fantes. De enkleste lærte en jo etter hvert. Men hva hun kalte dem - det husker jeg ikke.

 

Idag har kabal blitt en ryddig og enkel greie. Ikke noe stokking eller skitne, krøllete kort. Bare noen tastetrykk og vips så ligger kortene på skjermen. Reglene finner en fort utav,  enten så kan du flytte kortene eller så kan du ikke. Er det lenge siden kabalen gikk opp, litt leit, det er ikke mulig å jukse.

 

Kabal er jo egentlig litt kjedelig, men utrolig avslappende.......


hits